Fra januar til desember
Tradisjoner fra Romagna, måned for måned
Ordtak, sanger og skikker fra besteforeldrene våre, samlet inn før de går tapt for godt. Hver oppføring forteller hvor den kommer fra: en bok, et tidsskrift eller den muntlige tradisjonen som ennå venter på å bli skrevet ned.
Dialekten er gjengitt slik den ble skrevet ned av den som samlet den inn: den varierer fra sted til sted og fra ett århundre til det neste. Ved siden av finner du oversettelsen.
Januar
Det nye året, Pasquella og trostdagene
Ordtak
Sanger og rim
La Pasquella
for å synge dere pasquella,
med siter og lutter
for å fortjene oss mortadella:
leve påske, helligtrekonger
og det gode selskap.
La fôla dla merla, fortellingen om trostefuglen (begynnelse og slutt)
…
i mìral, da alora, j è sèmpar nìgar!
…
og trostefugler har siden den gang alltid vært svarte!
Skikker
Nyttårsdag
Folk passet på hvem de møtte først: en velstående mann brakte et godt år, en fattig eller gammel gjorde det ikke. Og man måtte gjøre litt av hvert arbeid, slik at alt skulle gå bra hele året.
Kilde: Michele Placucci5. januar, Nott de Bisò i Faenza
På torget brenner de Niballo, dukken av Hannibal som bringer uflaks, tent av bydelen som vant Palio i juni. Folk drikker bisò, krydret vin, fra kopper av Faenza-keramikk, og leser spådommer for året i gnistene.
Kilde: Ministero della CulturaHelligtrekongsnatten
Unge og gamle gikk fra hus til hus med fioliner og gitarer og sang Pasquella, og fikk egg, brød, ost og pølse. Den natten ble dyrene foret uten å spare: det ble sagt at de kunne snakke, og de måtte ikke snakke dårlig om sin herre.
Kilde: Michele PlacucciLa ventura, heldiggreia
På helligtrekongskvelden, blant slekt og venner, ble kastanjer eller maiskorn delt ut, bare ett av dem merket: den som fant det vant premien.
Kilde: Michele PlacucciTrostefuglens dager
29., 30. og 31. januar er årets kaldeste dager. Trostefuglen var hvit: for å unnslippe januarsnøstormen søkte hun ly i en skorstein i tre dager og kom ut svart av sot.
Kilde: Radames Garoia17. januar, St. Antonius Abbed
Husdyrenes helgen: dyrene i fjøset blir velsignet.
Kilde: Muntlig tradisjonFebruar
Kyndelsmesse og karneval
Ordtak
Sanger og rim
Den gamle konens masker
Ca bona per la povra veccia, jò jò!
Ca bruzeda, jò jò!
Dette huset er godt mot den stakkars gamle kona, oh oh!
Et ødelagt hus, oh oh! (til dem som ikke ga noe)
Il bagaglione, karnevalets slutt
Skikker
Karneval i husene
Folk danset nå i ett hus, nå i et annet, rundt vinflaskene mennene hadde kjøpt. Den rikeste og tyngste mannen i landsbyen ble båret i triumf til sin kjeller, og der drakk alle.
Kilde: Michele PlacucciKarnevalets siste dag
Alle måtte spise syv ganger, og om kvelden ble den eldste høna i hønsehuset spist: ellers, ble det sagt, ville alle de andre bli funnet døde neste morgen. Kvinner spant ikke den dagen, ellers ville ikke favabønnene og linet modnes.
Kilde: Michele PlacucciLa fagiolara, bønnespotten
Den første søndagen i fasten ble bønner, kikerter, favabønner, salt og tørkede fikener spredt til spott på dørterskelen til jentene som ikke hadde funnet en mann i karnevalet.
Kilde: Michele PlacucciFuora verde, det grønne bladet
I fasten måtte unge mennesker og forlovede alltid bære et grønt blad: den som ble tatt uten betalte bot i egg, som skulle leveres til påske.
Kilde: Michele PlacucciMars
Marslysene og bålene
Ordtak
Sanger og rim
Lòm a Mêrz, bålfyrsangen
una spiga faza un berch;
un berch, un barcarol,
una spiga un quartarol;
un berch una barchetta,
una spiga una maletta.
lat ett hveteaks, i stor prakt,
gjøre en stabel, en liten stabel,
ett aks et fullt mål;
og en stabel en liten båt,
ett aks, en liten sekk.
(stabelen er haugen av kornbånd)
Skikker
Lòm a Mêrz
De tre siste dagene i februar og de tre første i mars, ved skumringen, brente guttene hauger med halm på markene nær hjemmet og sang sangen ovenfor, for å bringe en god høst. Drikkerne knurret: lyset, sa de, skulle lages for vinrankene i september. Siden 2000 har foreningen Il lavoro dei contadini tent bålfyrene igjen over hele Romagna.
Kilde: Michele PlacucciIngen beskjæring
De seks dagene beskjærte ingen vinrankene eller hogde ved: det var en ond time, og siden ingen visste hvilken, sto alle stille.
Kilde: Michele PlacucciDen gamle konens dager
Regn de tre siste dagene i mars og de første dagene i april var tegn på et fruktbart år: de dagene ble belgfrukter plantet.
Kilde: Michele Placucci18. mars, Fogheracce di San Giuseppe
Kvelden før tennes store bålflammer og det gamle brennes, møbler og avfallstre, for å gjøre plass til det nye.
Kilde: Il Resto del CarlinoSegavecchia, saging av den gamle kona
Midt i fasten, i Forlimpopoli, sages dukken av den gamle kona i to: vinteren som drar bort.
Kilde: Muntlig tradisjonApril
Gjøken, regnet og påske
Ordtak
Skikker
Skjærtorsdag og påskeaften
Når kirkeklokkene ble bundet, ble trærne også bundet, slik at de skulle bære frukt. Når klokkene ble løst, på påskeaften, vasket folk ansiktet uten å tørke det for å bevare synet, og fikk barna som ennå ikke kunne gå til å ta sine første skritt.
Kilde: Michele PlacucciNøklene til halleluja
På påskeaften ble den mest godtroende mannen i landsbyen lastet med en kasse full av steiner: "dette er nøklene til halleluja", som skulle bringes til sognekirken. Helt til han skjønte spøken.
Kilde: Michele PlacucciPåske
En ny skjorte for å holde sykdom borte. Hver familie bakte påskekjeks og kokte egg som skulle velsignes, sammen med lammet. Om ettermiddagen slapp de grisene inn i hveteåkeren: "de skal også ha matpause".
Kilde: Michele PlacucciPåskefrokost
Påskebrødet, ett til hvert familiemedlem, med de velsignede eggene, årets første salami og et glass Sangiovese.
Kilde: e-borghiEgg-Palio i Tredozio
Leker med hardkokte og rå egg, oppstått i det nærliggende sognet Ottignana på selve påskedagen.
Kilde: e-borghiMai
Maisangen
Ordtak
Sanger og rim
Ben vegna Maz, velkommen mai
che l'ha purtea i bei fiur:
vegna la stezza a tott i muradur.
Cla purtea la bella spiga,
vo Crest de zil mandela ben garnida.
Ben vega, e vegna Maz,
che Maz i le arrivèa;
e se pu an cardì, che sia arrivèa,
fasiv qua fura, cuj è la majèa.
lykkelig bringer av gress og blomster;
lat hver murer være irritert
at han i en så fin årstid ikke blir kalt:
det gylne, velkommen akset har spiret,
Kristus, la det modnes godt hver time:
farvel, og kom igjen, søte mai,
bringer av den solrike årstiden;
og den som ikke tror på dette glade budskapet,
la ham se ut: her er maigrenen.
Skikker
Synge maien
Natten til 1. mai sang de unge mennene maien under jentenes vinduer, og jentene satte blomstrende greiner på dørene: "vi har plantet maien".
Kilde: Michele PlacucciKristi himmelfartsdag
I prosesjonen bar folk en morbærgren for å velsigne silkeormene. Ingen sov den dagen, ellers ville de sove hele året; de spiste ost, urtesuppe og mangoldpai, og ingen arbeidet. Et egg lagt den dagen beskyttet mot uvær.
Kilde: Michele PlacucciMot muldvarper
Nær slåttetiden ble en takstein hengt på en alm med en stein bundet til en snor: i vinden slo steinen mot den, og støyen holdt muldvarpene borte fra engene.
Kilde: Michele PlacucciJuni
Høyonna og Niballo
Ordtak
Skikker
Sju måltider for høyslåtten
På dagen for seganda, høyslåtten, måtte gårdsarbeiderne spise syv ganger, og ve den grunneieren som ikke tillot det: et rundstykke med coppa ved daggry, frokost med kjøtt og stekte egg, lasagne til lunsj, frittere om ettermiddagen, stekt mat før kvelden, middag og, etter dansen, stekt kylling. Kvinnene brakte hver mann en nellik.
Kilde: Michele PlacucciHøsting
Jenter og gutter sammen på markene, og gleden ved endelig å se avlingen.
Kilde: Michele PlacucciPalio del Niballo i Faenza
Siste søndag i juni utfordrer de fem bydelene hverandre til hest mot Niballo.
Kilde: Ministero della CulturaSankthansnatten
Natten mellom 23. og 24. plukkes de grønne valnøttene til nocino og urtene; duggen den natten ble antatt å virke mirakler.
Kilde: Muntlig tradisjonJuli
Hvete på treskeplassen
Ordtak
Skikker
Kornbåndene og slangene
Når kornbåndene ble fraktet til treskeplassen, ble et laken brettet ut på vognen og kornbåndene ble slått flere ganger, for å drive ut gresslangene som man trodde gjemte seg i dem.
Kilde: Michele PlacucciLa batdura, treskingen
Treskingen: naboer hjalp hverandre på skift fra en gård til den neste, og til slutt var det en stor lunsj på treskeplassen for alle.
Kilde: Muntlig tradisjonAugust
Hamp og flom
Ordtak
Sanger og rim
Linsangen
venum ajdèa di caver e len:
ven e mi ben, venum un poc ajdèa,
cu ti sarà paghèa la tu fadiga;
la ti sarà paghèada a dè par dè,
par pagament t' ha num aurè pu me?
kjærlige lille kjærlighet,
kom nå, jeg ber deg,
og hjelp meg løfte linet.
Ditt strev, jeg sverger deg,
vil ikke bli ubelønnet,
men du vil bli betalt for det
på en helt spesiell måte.
Skikker
Hamp
Den ble kuttet etter den første augustduggen, som ble antatt å være sterkere, og røtet i elven sammen med linet, mens man sang sangen ovenfor.
Kilde: Michele PlacucciSeptember
Druehøst og avskalling
Ordtak
Sanger og rim
Druehøstingssangen
che manch cha vi guerd, vo avi piò gost:
…
Se a mi vlù de ben, cos' aviv spindù?
Se am avi dea un sguerd, avnò res du.
at blikkene mine mishager deg, at de plager deg:
…
Hvis du elsket meg, hva kostet det deg?
Hvis du ga meg ett blikk, fikk du to tilbake.
Ved avbladingen
sta ne la scranna ti darò la mi;
a ti darò la mi da ster insdè,
te t' sfujarè, e me a starò a vidè.
hvis du ikke har krakk gir jeg deg min:
du vil avblade, sittende,
og jeg, lykkelig, vil bare se på.
Skikker
Bøtta som aldri tømmes
Før druehøstingen ba bøndene grunneieren om tillatelse til å lage en bøtte vin til familien. Så fylte de den, drakk halvparten, fylte den igjen, helt til slutten av høstingen: det var alltid "den første bøtta", den tillatte.
Kilde: Michele PlacucciAvblading av mais
Alle strippet bladene av kolbene sammen, og med så mange kjærester til stede ble det sunget.
Kilde: Michele PlacucciSaba og savòr
Med kokt druemost, saba, lager folk savòr, høstens konserves med kveder, pærer, fiken og valnøtter.
Kilde: Muntlig tradisjonOktober
Såing
Ordtak
Skikker
Aldri på en fredag
Hestebønner ble aldri sådd på en fredag, en dag som ble antatt å være mot avlingene.
Kilde: Michele PlacucciVievann på markene
Når hveten var sådd, ble det gravd hull i hjørnene av åkeren med vievann og et velsignet palmeblad inni, slik at intet ondt skulle komme inn i såkornet.
Kilde: Michele PlacucciBiene
Når en sverm dro av sted, fulgte folk etter og slo på jernredskaper mens de ropte "pora, pora la mestra!", stopp, herskerinne: der dronningen setter seg, stanser hele svermen.
Kilde: Michele PlacucciNovember
St. Martin og grisen
Ordtak
Skikker
Grisens bryllup
Når grisen ble slaktet, sa folk at de "holdt bryllup for den": slektninger ble invitert til å smake, og invitasjonen ble gjengjeldt.
Kilde: Michele PlacucciHanreifesten i Santarcangelo
På Sankt Mortens marked henges horn under buen på Piazza Ganganelli, og det sies at de svinger når en hanrei går under.
Kilde: Quotidiano NazionaleÅ gjøre Sankt Morten
11. november utløp jordbrukerkontraktene: den som byttet gård lastet alt på vogna og flyttet.
Kilde: Muntlig tradisjonLunêri di Smémbar kommer ut
Rundt Sankt Mortens dag kommer almanakken til romagnolene ut i Faenza, trykt uten avbrudd siden 1845: et stort ark å henge i kjøkkenet, med zirudèla på dialekt som gjør narr av året som gikk, tegneserier, månefaser, helgener og råd om såing og aftapping av vin.
Kilde: Wikipedia Utgavene fra 1800-tallet og zirudèla fra 1868Desember
Julestokken og cappelletti
Ordtak
Skikker
Julekubben
På julaften ble den største kubben i huset, kalt en Pater noster, lagt på ilden: den måtte brenne hele natten og dagen etter, for å varme det nyfødte barnet. Et stykke ble tatt vare på, og under uvær ble det lagt under takrennen for å jage bort skyene.
Kilde: Michele PlacucciCappelletti
Allerede i 1818 ble det laget cappelletti på juledag: ricotta, ost, egg og urter pakket inn i lasagnedeig.
Kilde: Michele PlacucciDruer og vin
Vinen som ble til overs på julaften ble helt ved en vinstokk, slik at den skulle gi rikelig med druer. Om kvelden spiste man noen friske druer, for å ha penger hele året. Og ny skjorte, mot sykdom.
Kilde: Michele PlacucciNyttårsaften
Kvinner, særlig de eldre, lot aldri et arbeid stå uferdig fra ett år til det neste.
Kilde: Michele PlacucciRim og vuggesanger
Sted for sted
Mødrene sang dem for å få barna til å sove, og barna sang dem på gårdsplassene og på treskeplassen. De varierer fra sted til sted: hver bærer med seg stedet der den ble samlet inn.
Forlì · Forlì-Cesena
Din don don, bror Simons klokke
La campāna d' fra Simon
J' era tri chi la sunëva,
Pañ e' vèn i guadagnëva,
Guadagnëva di macaron,
J' éra sòtti, e j' éra bon,
J' éra ben infurmajé,
I prit e i fré u j' ha magné,
I l' ha magné la Catarèna,
La s' è fughëda cun la furzèna;
Si n' era e' su fradel,
La fughëva un tajadel.
bror Simons klokke,
de var tre som ringte den,
de tjente brød og vin,
de tjente makaroni,
de var kokt, og de var gode,
godt krydret med ost,
prestene og munkene spiste dem,
Caterina spiste dem,
hun satte gaffelen i halsen;
hvis broren hennes ikke hadde vært der
hadde hun kvalt seg på en nudel.
Fa' la nana, e' mi babèn, sov, babyen min
Bianc e ross e rizzulèn;
Fa' la nāna, fiol d' un fior,
E' babèn l' è d' e' Signor;
Fa' la nāna, fa' la nāna,
E' babèn l' è d' la su māma.
hvit og rosa og krøllete;
sov nå, blomsterbarn,
babyen tilhører Herren;
sov nå, sov nå,
babyen tilhører mamma si.
San Martino in Strada · Forlì
E' burdel d' la scarpazza, gutten med den gamle skoen
L' ha paura d' un gozzal d' aqua;
Guërda mè ch' a n' ho paura
A j' ho e' caval a la pastura,
Ch' u mi māgna l' insalé,
Povar mè cm' a j' ho da fé?
er redd for en vanndråpe;
se på meg, jeg er ikke redd:
jeg har hesten min ute på beite
og den spiser salaten min,
stakkars meg, hva skal jeg gjøre?
Forlimpopoli · Forlì-Cesena
Ninañ ninañ, ninöla, vuggevise
I babèn chi va a la scöla,
A la scöla pr' imparé,
Ch' i si vol indurminté;
A la scöla impararà,
I babèn chi durmirà;
A la scöla di parent,
I babèn chi s' è indurment.
barna som går på skolen,
til skolen for å lære,
som vil sovne;
på skolen skal de lære,
barna som skal sove;
på slektningenes skole,
barna som har sovnet.
Fa' la nana, fiol d' un cont, sov, grevsønn
Tri cavël t' aspetta a e' Ronc,
Etar tri a la Coclì,
Fa' la nāna, e' mi babin.
tre hester venter på deg ved Ronco,
tre til ved Coclì,
sov nå, babyen min.
Bidente- og Rabbi-dalene · Forlì-Cesena
La sdintêda, den tannløse
e la 'n dà gninta a i su fradël.
I su fradël i fa la piëda
e in dà gninta ala sdintëda.
og gir ingenting til brødrene sine.
Brødrene hennes lager piada
og gir ingenting til den tannløse.
Tirindéna
met la cêva in te caset!
Tirindéna pân bufon,
met la cêva in te cason!
Met la cêva in tla canténa
ca fasèn la tirindèna!
Metla ad qua, metla ad là,
chicadun u la troverà.
legg nøkkelen i skuffen!
Tirindina, brød og narr,
legg nøkkelen i kista!
Legg nøkkelen i kjelleren,
la oss leke tirindina!
Legg den her, legg den der,
noen vil finne den.
Castellaccio · Ravenna
E' piov, det regner
La gatta la fa l' ov,
E' prit' e' fa la torta,
La gatta la i la lorda;
E' prit i n' tira un fròst,
La gatta la sëlta in t' l' òss;
E' prit u i tira la furzèna,
La gatta la s' arimpèna.
katten legger et egg,
presten lager en kake,
katten ødelegger den;
presten kaster en pinne etter den,
katten hopper opp på dørterskelen;
presten kaster gaffelen etter den,
katten klatrer opp og forsvinner.
Ravèna bela, vakre Ravenna
Ravèna è bela e fior di la Rumāgna;
Ravèna è bela, Ravèna u si dis,
Ravèna è bela e fior de' paradis.
Ravenna er vakker, Romagnas blomst;
Ravenna er vakker, sier de,
Ravenna er vakker, paradisets blomst.
Massa · Ravenna
Ninañ ninañ, badessa, hysj, lille abbedisse
Vostra māma l' è andëda a mèssa;
La vinirà stasera
Con e' lum di la candela;
La vinirà stanott
Con e' lum de' candilott;
La vinirà dmatèna
Con e' lum dla candilèna.
mamma di har gått til messe;
hun kommer i kveld
med lyset fra stearinlyset;
hun kommer i natt
med lyset fra det store lyset;
hun kommer i morgen tidlig
med lyset fra det lille lyset.
Fa' la nana zijo da l' ört, sov, hagelilje
Si nun dormi, t' in fai tört,
Fai tört a la tu māma,
Dormi, dormi, fa' la nāna.
hvis du ikke sover gjør du deg selv urett,
du gjør mamma di urett,
sov, sov, sov nå.
Brisighella · Ravenna
Fa' la nana, fála tutta, sov hele natten
Fála intant ch' i fa la suppa;
Fa' la nana, fála ben,
Fála intant che māma ven.
sov mens de lager suppe;
sov nå, sov godt,
sov til mamma kommer.
Fa' la nana, fiol d' un fré, sov, munkesønn
Va' a la mèssa che dis tu pé
A l' ustarèja dla Ghirlandèna,
Ch' u i va sera e matèna.
gå til messen faren din holder
på Ghirlandina-kroa,
hvor han går kveld og morgen.
Hvor hver oppføring kommer fra
Kildene
- Michele Placucci, «Usi e pregiudizj de' contadini della Romagna», Forlì 1818 (ristampa a cura di Giuseppe Pitrè, Palermo 1885) · åpne
- Aldo Spallicci, «Proverbi romagnoli», Giunti, Firenze 1996 (schede della banca dati ParemioRom, Università di Barcellona) · åpne
- Radames Garoia, «I giorni della merla», la Ludla, Istituto Friedrich Schürr, gennaio-febbraio 2023 · åpne
- Giovanni Zaccherini, «Lòm a Mêrz», Meer, 20 febbraio 2018 · åpne
- Il Resto del Carlino, cronache di Lòm a Mêrz e Fogheracce · åpne
- Ministero della Cultura, «Nott de Bisò» a Faenza · åpne
- e-borghi, «La pagnotta pasquale di Sarsina» · åpne
- Quotidiano Nazionale, «San Martino, la festa dei becchi» · åpne
- Banca dati ParemioRom, Università di Barcellona (proverbi emiliani e romagnoli) · åpne
- Benedetto Pergoli, «Saggio di canti popolari romagnoli», Forlì 1894 (ogni canto con il paese dove fu raccolto; traduzioni di Romagna Tourism) · åpne
- Palmiro Capacci, «C'era una volta... anzi appena ieri», filastrocche delle valli del Bidente, del Rabbi e del Borello (dal suo blog, 2019) · åpne
- Wikipedia, «Lunêri di Smémbar» · åpne
Muntlig tradisjon: skikker som fortsatt lever i folks fortellinger, som vi ennå ikke har en skriftlig side å sitere for. Vi vil fullføre dem med bøkene nedenfor.
For å fortsette innsamlingen
Bøkene til forskerne som holdt dialekten i byene våre i live (på italiensk og romagnolsk). De neste oppføringene vil komme herfra, hver med sin side.
- Mario Gurioli, «Usanze di Romagna. La nostra terra mese per mese», Tempo al Libro, 2022; dello stesso autore «In Rumãgna u s'dgeva...», «Fët d'una vôlta», «Padrõ, fatur e cuntadè»
- Mario Gurioli e Giuliana Pisotti, «Agenda romagnola», dal 2015
- Mario Gurioli e Alfredo Altieri, «Ninne nanne di Romagna e altri canti infantili»
- Giuliano Bettoli (Faenza, 1931-2017) e Luigi Antonio Mazzoni, «Puisèi 'd Fẽza. Cento poesie», Stefano Casanova Editore, Faenza, 2002
- Giuliano Bettoli, «Se la Tuda l'è una... Mingò l'è un...», Stefano Casanova Editore, Faenza, 2004
- E' Lunêri di Smémbar, Faenza, dal 1845
- Gianni Quondamatteo, «Tremila modi di dire dialettali in Romagna», volume III, 1974
- la Ludla, periodico dell'Istituto Friedrich Schürr per il dialetto romagnolo
Flere historier: E' Lunêri di Smémbar · Dialekter · Kuriositeter og legender · Tapte yrker · Romagnas oppskrifter
Mangler det noe, eller vil du legge til noen opplysninger? Si fra.
Har du funnet en feil eller noe som ikke stemmer? Gi oss beskjed.