E' Lunêri di Smémbar
Den ble til nyttårsaften 1844 på Marianàzas vertshus i Faenza: da festen var over manglet det penger til å betale vertskapet, så scenedesigneren Romolo Liverani tegnet på et ark generalen for Smembri, de blakke, på vei mot fattigdommens vertshus. Sammen med Achille Calzi la han til spådommene for året. "Ta den, den vil gi deg lykke." Den har kommet ut hvert år siden.
Slik ser en almanakk ut
Det er et stort ark som henges på kjøkkenet eller i fjøset. Øverst årets tegneserie med Smembri, på sidene karikaturer av dem som "fortjente det", i midten kalenderen måned for måned med helgener og månefaser, nederst værvarslene. Og øverst zirudèla, rimet på dialekt som gjør narr av årets mektige.
Utgavene fra 1800-tallet
Trykk på et ark for å se det stort: pilene går til året før eller etter, og lenken åpner posten med zoom på Imago.
Bilder: Biblioteca Comunale Manfrediana i Faenza, som oppbevarer originalene, fra Imago-katalogen til Servizio Patrimonio Culturale i regionen Emilia-Romagna. Lisens CC BY-NC-SA 3.0 IT, ikke-kommersiell bruk. Utgavene fra 1850 og 1862 er katalogisert men uten bilde. Historien om opphavet er den som fortelles av Historia Faentina. Imago · CC BY-NC-SA 3.0 IT · Historia Faentina
Zirudèla fra 1868
Den ber om en skytshelgen for tyver, siden alle stjeler nå. Så går den løs på skattene på de fattige, deputertenes banketter, Rattazzi-regjeringen ("ratazzi", store rotter) og franskmennene i Roma. 1868 var også et skuddår. Den er transkribert fra originalarket med trykkens stavemåte; [?] markerer ord som er vanskelige å lese.
Per i Smembar e 1868.
Chi è, ch'am dpenz int'un gran quedar
Un bel Sant ch' seja sora a i ledar:
D' pruclamel am toj l'impegn
Protettor d' tott quant e Regn.
An sinti che in se liron
Tott i canta sta canzon?
« A rub me, ruba anca te;
« Ch' ruba anch Jacum da Furlè:
« Nò a rubem, rubè anca vò,
« Tott ch' i fezza a ch' ruba piò.
Per uvdè dov ven ste mel
Ha j' ho ciap t' un canuciel,
E piantè al ho dret a fil
Per strulghe quel ch' è int' e zil.
Indvinev? ho vest 'n a stella
Senza luz, senza manella;
L'am pareva un animel,
Fors piò brott d' quel ch' vdè Ezechiel.
Cun dal coran cun d' i dent
Fett ad us d' quii d' j' Elefent:
Cun d' j' ungion longh una spanna,
J' era d' fer! no miga d' canna!
E l'arveva una galazza
Fors piò lerga e ch' n' è la piazza.
L'an magneva, la dvureva
Ogni quel ch' uj capiteva:
A scruclè l'or, e l'arzent
L'ans spadeva miga i dent.
L'era un mostar d' 'na natura
Ch' um fasè la gran paura.
Perchè a vest che cun j' infloss
L'infiammeva al j' ong a i gross,
Che a vdè sol l'arzent e l'or
Is sinteva un gran pizgor.
Ste gran mostar magna e insacca
E us fa gras cum è una vacca;
E l'Italia la puvretta
Zà spulpeda e dereletta
L'as attrova alè per dri,
Ch' l'an ha lena d' ster in pì.
L'è per quest che uns cruv [?] un foi
Ch' an truveva d' ledar un bgoi;
L'è per quest che dal nost' cass
I milion i vola a spass,
E uj è sol d' i nid d' tupazzi
Fors piò grossi e ch' n' è 'ratazzi.
Mo lizzi che int' e tel sit
J' ha de un pranz cun gran aptit:
De ven d' Ren, e de Madera
De Sciampagn, Bordò e Barbera
I fa semper a chi in bev piò;
Chi è ch' e pega? al paghem nò!
Quand pù i sent ch' jè ciocch spulpe
I piov tass sora i disgrazie,
Che i fadiga e is da all' impecch
Per magner un mors d' pan secch....
E i rinfresch che i Deputet
S' sozza in Camera e in Senet,
Quand i fa ch' i bel dscursen
Ch' um pè d' esser a i buratten?
Di milion i gosta, e ch' pega!!!
Mo saviv ch' l'è propi vega?
Propi a forza d' fes paghe
I s' ha broll, i s' ha spulpe,
E as murrem anch dalla fam
S'an s' usem a armugher e stram.
È la questa la cucagna
Ch' i prumess a quii d' Rumagna!
El mo quest e paradis
Piin d' uffel, d' pastez e d' zris
Ch' j' ha mustre all' Italia unida
Inco' [?] fatta e no' cumpida?
Mo furb no' che per ster mei
As sem mess int ste sgambei,
Us suzed da ch' la dunnena
Ch' vlè do ov da una gallena.
Am dirì ch' l'è usanza meja
D' cantè i treni d' Geremeja.
La va mel l'andarà pezz
E d' camper un j è piò mezz,
E pu stan l'è bisistil
Che us bev d' gross e us chega d' stil;
E pu ul domina la lona
Ch' l'è una vacca buzzarona.
Che i su infloss i porta in terra
La miseria.... e fors la guerra. -
E in puletica? - An e sò:
L'è una mnestra ch' an maga piò,
Ignimod a calculè
L'è temp pers e fiè buttè....
S' val a Roma? - Un j è rason
I fò Ghell invez d' Gappon....
Uns putrebb mo dsend a dver
Spintei veja da e puller?
Moh fasiv per cujunè!!!....
Oh piantela.... lasse andè.
E piuttost sbatti so tott
In se cul d'un tigam rott,
Fe' rugger una sumarra
E sbattle in s' e mangh d' 'na barra,
E accurdend tott st' armuneja
Cun la musica d' Pateja,
Intunè la mi canzon
Ch' av vegn dri cun e liron:
« Tiritera tiritera
« A sem semper a e sicutera;
« J' era ledar j' é nench ledar,
« E l' e semper l' istes quedar.
På dialekten fra Faenza, slik den ble trykket. Transkribert av Romagna Tourism fra arket til Biblioteca Manfrediana. Post og zoom på Imago
Flere historier: Kuriositeter og legender · Dialekter · Historie
Mangler det noe, eller vil du legge til noen opplysninger? Si fra.
Har du funnet en feil eller noe som ikke stemmer? Gi oss beskjed.