Palazzo Ducale di Urbino

Det ble bestilt av Federico da Montefeltro, herre og senere hertug av Urbino, en av de rikeste og mest kultiverte condottierene på 1400-tallet. Arbeidet startet midt på århundret; fra rundt 1466 ble det ledet av den dalmatiske arkitekten Luciano Laurana, deretter av Francesco di Giorgio Martini fra Siena. Baldassare Castiglione beskrev det som en by i form av et palass, og fra Urbino spredte modellen seg over hele Italia.

Du kjenner det igjen med en gang fra dalen: Torricini-fasaden, to slanke tårn med tre overliggende loggiaer, ser vestover som et teppe åpnet mot landskapet. Inne er Lauranas æresgård en leksjon i mål og lys, med inskripsjoner som feirer hertugens dyder.

Palassets hemmelige hjerte er hertugens Studiolo: et lite rom helt kledd med treintarsier som etterligner halvåpne skap, bøker, musikkinstrumenter og rustninger, under portretter av berømte menn. Ved siden av ligger Cappella del Perdono og Tempietto delle Muse.

Siden 1912 har palasset huset Nasjonalgalleriet i Marche. Her kan du se Piero della Francescas Pisking og Madonna di Senigallia, Rafaels Muta, det berømte panelet av den ideelle byen og verk av Federico Barocci. Regn med minst to og en halv time: besøket tar deg gjennom piano nobile, andre etasje og undergrunnsetasjene.