Rocca Sforzesca di Imola

Festningen ligger i det sørvestlige hjørnet av Imolas historiske sentrum. Opprinnelsen går tilbake til 1200-tallet; gjennom århundrene ble den bebodd og styrket av kirken, familiene Alidosi, Visconti, Manfredi og Sforza. Formen du ser i dag, med det store tårnet, runde hjørnetårn og vollgrav, stammer fra andre halvdel av 1400-tallet, tilpasset ankomsten av kanoner.

I 1473 gikk Imola over til Girolamo Riario, nevø av pave Sixtus IV, som giftet seg med Caterina Sforza: i flere år var festningen deres residens. På slutten av 1499 tok Cesare Borgia, kjent som il Valentino, byen og festningen under sin erobring av Romagna.

Leonardo da Vinci arbeidet også for il Valentino: i 1502 tegnet han det berømte kartet over Imola, et av de første moderne kartene over en by sett ovenfra, og studerte festningens forsvar, i de samme månedene som Niccolò Machiavelli også var i byen. Senere, under Kirkestaten, ble festningen et fengsel og forble det til 1958.

Etter restaurering ble den et museum, med en samling våpen og rustninger og en av middelaldersk og renessanse-keramikk funnet i byen. Fra 2024 har festningen vært stengt igjen for et langvarig restaureringsprosjekt: du kan se den utenfra, og i mellomtiden kan du besøke de andre Musei di Imola, Palazzo Tozzoni og Museo di San Domenico.