Tapte håndverk i Romagna: svovelgruvearbeidere, trykkere, sjøfolk og saltarbeidere

Sulphur, det historiske gruvemuseet 75 min

Under husene i Perticara ligger en skjult by: over hundre kilometer tunneler på ni nivåer, svovelgruven som i 1938 sysselsatte over 1600 personer. Svovelgruvearbeiderne gikk ned med karbidlamper, inn i varmen og støvet, og svovelet ble brukt til krutt, fyrstikker og vingårdsbehandlinger. Utenlandsk svovel kostet mindre og årene tok slutt: gruven stengte i 1964 og mange familier dro. I det gamle anlegget finner du kraftstasjonen, lamperommet der lampene ble hentet, verkstedene og en rekonstruert gang. Utenfor dominerer Vittoria-sjakt fortsatt landsbyen.

Åpent lørdager, søndager og helligdager fra april til november; andre dager og om vinteren kun etter avtale: sjekk og bestill på forhånd.

Stamperia Marchi og rusttrykket stoff 35 min

De trykte stoffene var duker, gardiner og oksedekkener i bondehusene: trykkerne dekorerte dem med håndskårne pæretrestammer og en rustfarget farge laget av jern, eddik og mel, som aldri går av. Av disse verkstedene er det svært få igjen. Hos Stamperia Marchi ser du de gamle stemplene, ser på mens et stoff trykkes og ser mangano gå rundt, en enorm tremaskin med et stort hjul, i drift siden 1633, som presser, strekker og glatter stoffene før trykking.

Håndverksverksted: sjekk åpningsdager; grupper bør gi beskjed på forhånd.

Sjøfartsmuseet og latinerseil 45 min

I den eldste delen av kanalhavnen, den som ble tegnet av Leonardo da Vinci i 1502, flyter Adriaterhavets arbeidsbåter: bragozzi, trabaccoli, lansjer. De ble bygget av mesterskipsbyggere og gjort vanntette av kalfatrere, med blår og bek. Seilene ble malt røde og gule med farget jord og bar familiesymbolet, så fra land kunne du kjenne igjen hvem som kom inn. Landseksjonen forteller historien om fiske, verftene og sjøfolkenes liv.

Seilene heises fra påske til høst; landseksjonen har sesongbaserte åpningstider.

Islagrene 15 min

Før kjøleskap ble fisk holdt fersk med is samlet om vinteren og lagret i store tildekte groper gravd under jorden, "conserve". Dette var også et håndverk: kutte, bære og pakke isen slik at den varte til sommeren. På Piazza delle Conserve er en rekonstruert og du kan se hvordan den var inni.

MUSA, saltmuseet 30 min

I det store Magazzino Torre fra 1691 ble saltet stablet før det ble lastet på båter: tusenvis av tonn. I dag huser det MUSA, som forteller historien om saltarbeidernes arbeid med treverktøy, fotografier og ordene til dem som gjorde det: familiene som hver drev sitt eget stykke saltdam, sommerhøsten, saltet båret på skuldrene og på båter til lagrene.

Sesongbaserte åpningstider: sjekk på forhånd.

Camillone-saltdammen 60 min

Før 1959 var saltdammen i Cervia delt i rundt 150 små familiedrevne saltdammer. Så ble den slått sammen til ett stort anlegg og familiearbeidet tok slutt. Camillone er den eneste som er igjen som den var: frivillige fra Civiltà Salinara, mange av dem tidligere saltarbeidere, høster saltet for hånd med treverktøy, ved bruk av metoden kjent som "alla cervese". Resultatet er "søtt salt", lavt i bitre salter, nå et Slow Food Presidium. Rundt det bassengene i saltdammen, med rosa flamingoer.

Gratis guidede besøk om sommeren (vanligvis midten av juni til midten av september, ettermiddager, på faste dager); på tirsdager kan du arbeide med saltarbeiderne etter avtale: sjekk MUSA-kalenderen.